Main menu

HVEM STÅR BAK VOLDEN I SYRIA?

Norge For Fred stiller spørsmålene: Hvorfor er det fra USA, ofte med FN på slep, at noen regimer i Midt-Østen defineres som undertrykkende og bedriver krig mot egen befolkning og andre ikke? Er det de imperialistiske kreftene i verden som har monopol på definisjonsretten på hvem som er ondskapsfulle og umenneskelige? Er det de regimer som åpent trosser USA, NATO og EU som skaper uro og ufred med brudd på menneskerettighetene? Hvem skaper egentlig krig i både Midt-Østen og ellers i verden? Antikrigsgruppa Solidarity Center i New York har noen tanker omkring dette (09.06.2011)

 

 

 

 

Bearbeidet av Harald Reppesgaard
Leder i Norge For Fred.

 

 

Opprør i Syria. Ta parti mot imperialistisk intervensjon

USAs forsvarsminister Robert Gates erklærte den 25. mars 2011 - at det er tre undertrykkende regimer i Midtøsten som må fordømmes : Syria, Libya og Iran. Hvorfor akkurat disse landene?

Den progressive politiske bevegelsen må unngå å bli et ekko og en begrunnelse for Pentagon krigspolitikk, særlig hvis noen utviklingsland kommer i siktet for et amerikansk angrep.

Tenk: er ikke Israel et ansvarlig, strafferettslig og undertrykkende regime mot den palestinske befolkningen? Er ikke Saudi Arabia, Kuwait, De forente arabiske Emirater, Marokko, Jordan, Jemen, Bahrain, Qatar, Oman, Pakistan, Irak, Afghanistan undertrykkende regimer, militære diktaturer og korrupte monarkier? Alle disse brutale og undertrykkende regimer har drept tusener av sin egen befolkning og kunne ikke overleve en dag uten amerikansk militære, økonomisk, diplomatisk og politisk støtte. Er USA, som har flest mennesker i fengsel, og har/bruker mer våpen enn resten av verden til sammen, et undertrykkende regime? USA står bak undertrykkelse, destabilisering av andre stater, diktaturer og kriger.

Det denne sammenhengen alle progressive må få fram i demonstrasjonene som har pågått i to måneder mot Bashir Assad-regjeringen i Syria. Regimet har både erkjent at reformer er nødvendig og svart med voldt. Det faktiske målet med og de sosiale kreftene som er involvert i disse demonstrasjonene er fortsatt uklare. Det samme gjelder den politiske retningen til den syriske opposisjonen.

Hendelsene i Syria er knyttet til de sosiale eksplosjonene som ryster den arabiske verden. Washington og alle de gamle regimer knyttet til USA i regionen prøver desperat å kanalisere massenes omveltninger inn i former som ikke truer deres dominans i regionen.

Holdningen til den amerikanske regjeringen mot disse omveltningene har variert mye. Når USA støtter regjeringen, inntar de en "hands-off" eller til og med en fiendtlig holdning til opprøret, som i Bahrain og Jemen. USA og Saudi-Arabia gjorde alt for å redde Saleh diktaturet stilt ovenfor et massivt opprør. Men når landet tar en selvstendig kurs enn ønsket av USA, gir Washington folks legitime klager en intens militær, politisk, diplomatisk støtte. De krever sanksjoner og støtte fra alle til sabotasjegrupper, skjulte handlinger og omfattende mediadekning. Alt fokusert på ytterligere å destabilisere og å fyre opp under den vanskelige situasjonen i landet.

Mediaselskapene og det amerikanske utenriksdepartementet gi inntrykk at de fleste i Syria har tatt til gatene mot Assad. I motsetning til den vennlige og forståelsesfulle holdningen til monarkiet i Bahrain, og det 32 år gamle diktaturet i Jemen, kritiserer utenriksminister Hillary Clinton og angriper stadig den syriske regjeringen. Alle som prøver å forstå utviklingen i denne regionen må spørre, "Hvorfor forskjellen?"

Det er klart at USA og dets allierte forsøker å bruke disse protestene i Syria til egen fordel. Dette har ingenting å gjøre med krav reist av syriske arbeidere eller bønder, som lider under trykket av en spareplan som er pålagt landet av Det internasjonale pengefondet i 2006. Til tross for tunge levekår, innrømmer mange Midt-Østen- eksperter at den syriske regjeringen har en sterk støtte i befolkningen.

Mer enn 6000 lufttokter og 3700 US- / NATO- bombinger av Libya har klargjort hvor imperialismen står for med hensyn til landet. Men Syria er også et mål for imperialismen, selv om det ennå ikke er i siktet til USAs og NATOs luftforsvar. Tiår med sionistiske okkupasjonen av syrisk land har satt Syria i frontlinjen, og Damaskus har støttet og støtter den palestinske motstanden. De nektet å anerkjenne den sionistiske okkupasjonen. Imperialistene fordømmer også Syrias støtte til Hizbollah i kampen for å få slutt på den israelske okkupasjonen av Libanon og de fordømmer Syria strategiske allianse med Iran. NATO-maktene ønsker å utrydde all støtte til noen form for motstand mot sin dominans og vil gjøre disse landene igjen til lydriker og kolonier  under vestlig imperialisme. De skal være billige dagarbeidere for de multi-nasjonale selskapene.

Wikileaks avslører USAs rolle
En artikkel med tittelen "USA støttet i hemmelighet syriske opposisjonsgrupper "av Craig Whitlock (Washington Post, april 18) beskrev i detalj innholdet fra opplysninger i amerikanske diplomatiske telegrammer som Wikileaks hadde sendt til nyhetsbyråer verden rundt og lagt ut på sitt nettsted. Artikkelen oppsummerer hva telegrammene fra utenriksdepartementet (State Department) avslørte om den hemmelige finansieringen av syriske, politiske opposisjonsgruppe. Samtidig overstrømmet de landet med programmer som demoniserer den syriske regjeringen via parabol.

Artikkelen beskriver det amerikansk-finansierte arbeid som en del av en «langvarig kampanje for å styrte landets eneveldige leder, Bashir al-Assad." Dette arbeidet begynte under president George W. Bush. Det fortsetter under president Barack Obama, selv om Obama hevder å gjenoppbygge forholdet til Syria, og har postert en ambassadør i Damaskus for første gang på seks år.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor USA og dets klientstater i regionen, inkludert Israel og de korrupte avhengige monarkiene i Jordan, Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi Arabia, ønsker å se et "regimeskifte" i Syria.

Syria er en av de få arabiske stater som ikke har noen relasjoner til Israel. Flere palestinske motstands organisasjoner har kontorer i eksil i Syria, inkludert Hamas. Syria har vært alliert tett med Iran og Hizbollah i Libanon.

Den syriske staten representerer motstridende krefter. Det har til tider prøvd å forsvare gevinster vunnet i anti-koloniale kampen og omveltninger av den arabiske massene i 1960 og 1970. Men regimet i Syria har også hardt innbitt innsats av massebevegelser basert i Libanon og Syria som ønsket å ta kampen videre i midten av 1970-tallet.

År med amerikanske sanksjoner og undergravende arbeid har også hatt en kumulativ effekt. Statsapparatet, vendt mot den reelle trusselen utenfra, har handlet konservativt for å unngå bytte.

Syria har også hatt til å gi for mer enn 500.000 palestinske flyktningene og deres etterkommere i de siste 63 år. I motsetning til i Libanon og Jordan, palestinere i Syria har tilgang til helsetjenester, utdanning og bolig.

Den amerikanske okkupasjonen av Irak stimulert sekterisk vold, noe som skapte flyktningkrisen og fortrengt mer enn 25 prosent av den irakiske befolkningen. Mer enn 1,5 millioner av disse irakiske flyktninger har strømmet inn i Syria. Dette var en enorm tilstrømning for et land med en befolkning i 2006 på 18 millioner.

Den uventede ankomsten av disse irakiske flyktninger har hatt en dramatisk innvirkning på infrastrukturen, på garantert fri grunnskolen og videregående skoler, på gratis helsetjenester, på bolig tilgjengelighet og andre områder av økonomien. Det har ført til en økning i kostnader over hele linja. Prisene på matvarer og basisvarer har gått opp med 30 prosent, eiendom prisene med 40 prosent og bolig utleie med 150 prosent. (Middle East Institute, 10 desember 2010 rapport om Refugee Cooperation) Regimets aksept av IMF krever også økte ulikheter og lidelser blant Syria sine arbeidere og fattige.

De ulike nasjonaliteter, religioner og kulturelle grupperinger i Syria og særlig dets arbeidere og fattige har all rett til å heve kravene til regimet. Men akkurat som andre folk i regionen, hvad syrerne trenger mest er en slutt på konstant, nådeløs amerikansk intervensjon.

Antikrigsfølelsene aktivister, fagforeninger og samfunn aktivister og progressive kjemper for sosial rettferdighet må ta et klart standpunkt mot alle former for amerikansk og europeisk intervensjon i Syria, og mot alle land i regionen.
Om IAC | Donate | IAC Bøker & Resources | Kontakt oss
International Action Center



c / o Solidarity Center
55 W 17nde St Suite 5C
New York, NY 10011
212-633-6646
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
www.iacenter.org

Foto: Flickr/Maggie Osama

World Peace Cuncil

REDAKTØR: Igor Jakobsen
UTGIVER: Norge For Fred
POSTADRESSE: Storvolltunet 61, 9104 Kvaløya, Tromsø
TELEFON LEDER: 920 20 793
E-POST REDAKTØR/TIPS/MEDLEMSSKAP: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.